søndag 26. august 2012

Introduksjon.

Hvem er jeg? Kanskje en av de mest ordinære bergenserne du har møtt. Jeg er veldig meg selv, noen ganger kan det være veldig lite av meg, andre ganger veldig veldig mye. Jeg er som sagt fra Bergen, eller Sotra for å være enda mer konkret, så jeg har en tendens til å snakke veldig mye. Bable heter det kanskje. Hvert år, 20. Juni, fyller jeg år. I år var tallet jeg ble tjueen.

Jeg nevnte i tidligere innlegg at jeg har bodd i Taiwan i to år, dit flyttet jeg så snart jeg hadde fullført videregående, etter å ha gått rundt å ventet på den muligheten i tre år. Taiwan er drømmen min, og har vært det siden jeg fikk en ide om at det var en øy som i det hele tatt kalles Taiwan. Etter å ha bodd der i to år, elsker jeg det fortsatt. Rett og slett. I den siste tiden før sommerferien hadde jeg opptil flere episoder hvor jeg ikke kunne stoppe å glede meg til å forlate hele øya, men etter så lang tid borte nå, kjenner jeg at det har vært en litt for stor dose Norge. Det er kun i Taiwan jeg kan føle meg så hjemme, så tilpass, så komfortabel og trygg.

Det er en stressende plass, utrolig stressende. Det er rotete, mange mennesker, varmt - utrolig varmt, alt for varmt. Ikke bare det, det er fuktig, og det noe til de grader. Noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg i det hele tatt gidder å dusje meg hver dag.

Men ser jeg bort i fra det, er Taiwan en fantastisk øy. Det er ingen plass man kan bli så glad i, så fort. Etter min mening.

Etter å ha bodd i Taiwan så lenge, får jeg hele tiden spørsmål på hvorfor jeg ikke valgte å studere i Kina, som de fleste andre utlendinger gjør. Og svaret på det er såre enkelt; det var Taiwan jeg oppdaget først, og jeg liker ikke det alle andre liker. Og siden de fleste faktisk reiser til Kina for å studere kinesisk eller annet, ville jeg gå en annen vei. Hva er gøy ved å bo i et så annerledes land, og allikevel ha mange av sine egne rundt seg? Jeg vil jo ikke snakke norsk heller. Og sist jeg sjekket er vi tilsammen 26 nordmenn (noe i den duren hvert fall) på hele Taiwan, så stor fare for å snakke norsk er det ikke. I min by, Kaohsiung, er det kun en annen en utenom meg, og han fant jeg ikke ut om før kun et par måneder siden, og det også når han så og si er naboen min.

Jeg har en del erfaringer med å bo i utlandet, utenom Taiwan, så jeg føler jeg raskt klarer å vende meg til andre kulturer. Det har vært bodd tre år i Spania da jeg var liten, og et år i USA som utveksling da jeg var sytten. Så selv om Taiwan var et veldig stort steg for meg, det var liksom startet på noe veldig nytt, og noe jeg visste kom til å bli veldig langvarig, så har det gått veldig bra.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar